C/O VISNINGSROMMET USF

  

Summer of Production

26.06 – 01.08.2009
Vernissage 26.06.2009 // 19.00
Finissage 01.08.2009 // 19.00

------------------

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Concertinome av phonophani / Espen Sommer Eide

Concertinome er et spesiallaget instrument som kombinerer et concertina akkordion med et monome keyboard og elektroniske lufttrykksensorer. Concertinomen er laget av Espen Sommer Eide i 2009 og ble demonstrert i denne konserten som var en del av workshopen Teori og praksis 16-18 juli i c/o Visningsrommet USF.


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


variabler

konsekvens_web

sammenbrudd_web

utgangspunkt prosess inngang arbeid prosjekt ramme konstruksjon funksjon verdi mål oppgave samarbeid samstemmighet system teori arena rom posisjon produksjon status progresjon utvikling fremskritt fremmedgjort analyse syntese samarbeid uttrykk utsagn konkret subjektiv samtidig forandring fragmentarisk eklektisk selvrefererende integritet produkt logikk konsekvens samarbeid sammenbrudd konklusjon

Postet av Petra Rahm 04.08.2009

---------------------------------------------------------------------------------

------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


The beginning of the end

0609 437

0609 453

0609 455

0609 454

0609 441

Postet av Malin Lennström-Örtwall 01.08.2009


------------------

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Den flyttbare kunsten, transit art.

Den flyttbare kunstneren, den flyttbare kunstneren:

transitrogn

15.07.2009 01:48

Linda Rogn sier: Projeksjonen som den gang var på veggen (er nå tatt ned igjen jeg hører) så kommer nok opp igjen i en annen form snart) er en dokumentasjon fra en hendelse som fant sted i det motsatte hjørnet i rommet 2 dager før.
Hendelsen oppførte seg som en slags performance hvor jeg inviterte inn en danser , og hvor hun fikk i oppgave på stedet i å guide meg igjennom en dans/performance som tok utgangspunkt i rommets struktur og det inventar som befant seg der da. Det ble en fin rytme ved siden av Randi sitt verk.

15.07.2009 12:00

Hei Linda, Som du sier i kommentaren din på websiden så er videoen din midlertidig nede. Det er fordi det nå strå et biljardbord der projektoren sto. Dette står til en gang uti neste uke.Jeg skal se om jeg finner en annen projektor for den som er nå bråker veldig, den overdøver Randi sitt verk faktisk.Hvis du vil bestemme en alternativ plassering midlertidig, så kan du stikke innom en tur selv. Det hadde vært fint om den fikk en god plassering under seminaret og kveldsarrangementene som skjer da. ARNE

transition function (plural transition functions)

(computing theory) A function from (state, input symbol) to state describing what state to move to on receiving a given input in a given state.”

Engelsk/Wikipedia

LINDA: Struktur og rom og rommets inventar opptar en når en skal gjøre et inngrep i dette galleriet som er stadig under utvikling. Hvordan skal jeg får en idé til å feste seg, når jeg stadig får nye impulser og forandringer skaper nye muligheter så forandrer det seg igjen. Jeg har her valg: Projeksjonen en dokumentasjon fra en hendelse som fant sted i det motsatte hjørnet i rommet 2 dager før. Hendelsen oppførte seg som en slags performance hvor jeg inviterte inn en danser , og hvor hun fikk i oppgave på stedet i å guide meg (ikke danset på denne måten før )  igjennom en dans/performance som tok utgangspunkt i rommets struktur og det inventar som befant seg der da.

TORA: Å komme intetanende ned på Visningsrommet og få i oppgave å føre en som ikke har danset før gjennom en dans i rommet, var en stor og veldig sunn utfordring å få. Jeg fikk ingen betenkningstid og heller ikke mulighet til å vise eller finne frem til trinn/posisjoner i forkant av opptaket. Det er en ukjent fremgangsmåte for en danser. Som danser er du vant til å få lang tid til forarbeidet – fra å gjøre idé til bevegelse til koreografi og igjen innstudering av dette til det endelige resultat. Selv improvisasjon kan det jobbes lenge med for å finne riktig oppgave/idé til ønsket uttrykk. En koreografi danses og øves nøye igjennom, mange, mange ganger til det hele sitter perfekt som det skal. Hendelsen på visningsrommet ble gjort en eneste gang.


------------------

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


“Summer of Production”: 4 kommentarer

1. Produksjon:

Betegnelsen produkt og skapning synes ikke å være synonymer. Produkt assosieres med en type verdisetting av ideer, objekter eller tjenester gitt av en aktør med definerende makt. Produksjon assosieres med forsøk på en systematisering av skapningsprosessen hvor bl.a. overvåkning, ekstern vurdering og kontroll av selve prosessen synes å være avgjørende og nødvendig. Dette innebærer i prinsippet muligheten for en uendelig og presis gjentakelse av skapningen.

 

2. System:

I et produksjonssystem er skapningens bilde som presenteres til omverden formet av definisjonsmakthaveren, fra hennes/hans perspektiv. Hvilke avstand som oppstår mellom makthaverens perspektiv og omtale av prosessen, skaperens eget perspektiv og skapningsprosessen som helhet blir da et interessant element å undersøke i denne sammenhengen. Kan man formidle disse ulike perspektivene? I så fall, kan denne formidlingen lede prosessen i en eller en annen retning? Hvordan de ulike aktørenes stillinger i prosessen og deres egne konstruksjoner av den påvirker hverandres? Hvordan disse påvirker prosessens rom, tid og ressursforvaltningen? Og til syvende og sist, hvordan påvirker de selve skapningen? 

 

3. Det eksterne blikk:

Den kollektive prosessen og utstillingen ”Summer of Production” hadde i all enkelthelt 4 vesensforskjellige rammer å forholde seg til: disponibel arbeidstid, rommets areal, fysisk rammeverk (skillevegger) montert av styret i Bergen Ateliergruppe og webkameraet som kontinuerlig sørget for billedoverføring med en forsinkelse til utstillingsbloggen. Den største perspektivforskjellen kan sies å ligge i ulikheten mellom utstillingsrommet (og hvordan det endres gjennom perioden) og hvorledes kameraet formidler og presenterer utstillingen overfor et eksternt blikk. I denne sammenheng er følgende forhold interessante: Muligheten for at det eksterne blikket kan vendes mot seg selv? Muligheten for å øke vesens- og kvalitetsforskjellen mellom rommets fremtredelse for en person ii rommet og kameraets presentasjon av det samme rommet? Muligheten for å forhindre at det kollektive og komplekse utstillingsmateriale blir presentert i sin helhet og tilstrekkelig ovenfor et eksternt blikk? 

 

4. Et kuppforsøk:

Kameraets blikk understrekes og kuppes ved å markere dens diagonaler med påfølgende teoretiske forsvinningspunkt. Kameraets blikk er arbitrært, det kan plasseres annerledes i rommet. Dens tilstedeværelse fordrer allikevel en posisjonering så lenge det ikke har en nomadisk status. Ved å overføre det todimensjonale blikkets generelle diagonaler og forsvinningspunkt til et spesifikt tredimensjonalt rom, oppstår det en påfallende klarhet og samtidig forvirring mellom disse to perspektiver. Kameraets innhold blir opptatt omkring sitt eget generelle blikk og sin spesifikke posisjon ovenfor rommet. Motsatt vil et opphold i rommet presentere et uendelig antall ulike fremstillinger av ”kuppforsøket” avhengig av den besøkendes selvvalgte posisjonering.

 

Héctor Piña-Barrios & Christian Hjelle

01.08.2009

what you see


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Noncontact Team!

noncontact team

Postet av Knud Young Lunde 01.08.2009


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Ragnhild Ohma

P1010956


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Humla

Jeg husker en død humle på et lite bord. Og at jeg tenkte at den burde ha en stor lampe som lyste på den, og kanskje et forstørrelsesglass. Så kunne man tegne den i størrelse 5:1 for eksempel.

humla

Man sier at humla egentlig ikke kan fly fordi kroppen dens er for tung for de små vingene. Jeg leser: “Not being aware of scientists proving it cannot fly, the bumblebee succeeds under the power of its own ignorance.” Det var en forsker i aerodynamikk på 1800-tallet som regnet ut at humla i følge fysikkens lover ikke kan fly. Han sammenlignet humla med maskiner og ting som man på den tiden prøvde å få til å fly (senere flymaskiner). I forskerens regnestykke har humla helt stive vinger som slår rett opp og ned, og den har en propell på nesen.

Postet av Vilde Salhus Røed 30.07.2009


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Where do the mushrooms grow?

sopp


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


En søndag på Verftet

alle barn har rett til å tegne på veggen 009

alle barn har rett til å tegne på veggen 015

alle barn har rett til å tegne på veggen3

alle barn har rett til å tegne på veggen 021

alle barn har rett til å tegne på veggen 023

alle barn har rett til å tegne på veggen6

alle barn har rett til å tegne på veggen7

alle barn har rett til å tegne på veggen8

drage og prinsessen

Postet av Kirsti van Hoegee 26.07.2009


------------------

2 kommentarer

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Barnet Vs kunstneren

Det er sommer. Som mamma og kunstner er ikke sommeren den mest produktive tidsperioden. Men jeg tenker mye. Og jeg leser litt, selv om også denne sysselen fort blir avbrutt av utålmodige sjeler med alt for mye energi. For hva skjer egentlig med kunstneren, når det offentlige avskriver seg ansvaret for barna våre? Vi blir tvunget inn i en pause, som ofte viser seg å være svært fruktbar når det kommer til det kreative. Jeg vil sitere Tor Åge Bringsverd:

For hva er kreativitet? Det finnes mange forskjellige forsøk på definisjoner. Mitt er slik: Kreativitet – det er den evnen vi har til å mestre våre egne assosiasjoner. Og kanskje kan det her også være på sin plass å minne om at man ikke blir maler av å betrakte naturen, man blir det ved å se på malerier. Ved å betrakte andres bilder. Det er ikke naturen som gir oss lyst til å bli kunstnere, det er kunsten som inspirerer oss til å bli kunstnere. På samme måte er det ikke livet og tilværelsens forskjellige tildragelser som gir oss lyst til å bli forfattere. Du får lyst til å skrive bøker, fordi du har lest bøker. Kunst og litteratur avler kunst og litteratur. Sånn er det.

Så hva avler barna? I alle fall ikke flere barn… Men de fungerer som åndelige smittekilder, som inspiratorer og lekekamerater, og det er i denne leken, i den filosofiske samtalen med 7 åringen, at ubestemmelig materiale lagrer seg i hjernen. Ubevisst samler jeg på alle disse inntrykkene, og like ubevisst er de til inspirasjon.

For meg er det ofte i leken at den gode ideen oppstår, når jeg minst venter det, og når jeg ikke “driver” med kunst. Senere utvikles ideene på et mer profesjonelt plan, men det barnlige og spontane ligger og lurer i bakgrunnen. Derfor barnetegninger. Ved første øyekast er de tilsynelatende ganske like. Det finnes skjemaer som forteller hvordan barnet tenger, hva barnet ser, og hva barnet forstår, etter hvilken aldersgruppe barnet er innenfor. Men tegningene er svært forskjellige, ofte bånn ærlige, og barnet vet i tillegg hvorfor han har tegnet det han har tegnet. Er det sånn barna ser på samtidskunsten? Ser det meste likt ut? Hva skjer når barna ser kunsten, og så direkte etterpå får lov til selv å bidra? Vil de tegne det den forrige har tegnet? Eller vil de prøve å fange opp noen av inntrykkene fra utstillingen?

På søndag vil barna ”drive” med kunst, og jeg håper det kommer mange! Det handler om tema som prosess og produksjon, står det å lese i innledningen til ”Summer of Production”. La oss formidle kunsten til barna, og la de formidle den tilbake igjen til oss.
Barnet Vs kunstneren!

Postet av Kirsti van Hoegee 24.07.2009


------------------

1 kommentar

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


We’ve all been made partners

Årets entrepreneurer

office

partners

You've been made partner

this is

K. Young Lunde har sommarjobbat med L.J.D. Him-Jensen. Hjärnorna har varit på kontoret.

En har gått hem för dagen. Slipsen står i givakt.

Postet av Lisa 24.07.2009


------------------

1 kommentar

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


THIS IS IT-veggen reservert!

prinsesse skrik

Søndag 26/7 fra kl.12.00 til kl.16.00 vil denne veggen være i bruk. Ta med alle barn du kjenner, og møt opp! Mer informasjon kommer snart…

Postet av Kirsti van Hoegee 22.07.2009


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Et mulig rammeverk

Denne posten skulle vært postet for en stund siden, den er en kommentar til Annas tekst (the first line) om hvordan vi valgte å bygge det rammeverket vi gjorde. Der skriver hun at vi en stund tenkte på noe modulbasert. Og så har jeg tenkt en stund på at jeg skulle poste noe om det modulbaserte vi tenkte på, ettersom jeg fortsatt synes det i grunen er en god ide.
Det vi tenkte på kommer fra Le Courbusiers bok “The Modulor I”. Jeg fant nemlig en gammel og veldig fin utgave av den på biblioteket en dag jeg var på jobb og tenkte at det kunne være et utgangspunkt.

Under følger mailkorrespondanse mellom Malin, Anna, Stefan og meg selv.

————————————–

The Modulor
7 messages

————————————–

vilde Salhus Røed 11 June 2009 11:03
To: cofestplassen@googlegroups.com

Le Corbusier: The Modulor. A harmonious measure to the human scale universally applicable to architecture and mechanics

Her kan dere finne litt støff om modulor-systemet:

http://www.amazon.com/Modulor-2-ENGLISH/dp/3764361883/ref=sr_1_1?ie=UTF8&s=books&qid=1244708598&sr=1-1

http://www.modernism101.com/corbusier_modulor_1954.php

http://en.wikipedia.org/wiki/Modulor

http://www.emis.de/journals/NNJ/reviews_v3n1-Ostwald.html

http://books.google.no/books?id=exnMTOE_t-EC&dq=the+modulor,+review&printsec=frontcover&source=bl&ots=ciS08FBO1_&sig=7Wm_s6IwTJN9nlgQGdUZ7y20I9Q&hl=no&ei=18UwStPeJ8uy_AbCgrXKCA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2#PPA34,M1

http://books.google.no/books?id=5ja-3GavJssC&dq=the+modulor&printsec=frontcover&source=bl&ots=HLYXaBEa4H&sig=-BCQxHvq_15VFuVkQ53Bzlan1UQ&hl=no&ei=L8YwSsznHpK1_AadzZHLCA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2

http://http://images.google.no/images?hl=no&um=1&sa=1&q=the+modulor&aq=f&oq=

Jeg skjønner det ikke helt, og tror ikke vi trenger helt å skjønne alt det matematiske. Vi kan feks fokusere på visuelt materiale som forklarende og begrunnende. Visuelle assosiasjoner:)
Det står også i wiki-artikkelen, at kritikk av systemet går blant annet ut på at “The height of the figure appears to be arbitrary and was perhaps chosen for mathematical convenience”. Og sånn kan jo vi også gjøre det – velge oss noen størrelser for å få systemet til å stemme, sånn tilsynelatende. Dette er også fint i forhold til Arnes tema i seminaret, hvor han bla skal få noen til å snakke om dette med teorien og virkeligheten/produksjonen (da jeg hadde møte med ham, snakket han helt konkret om teorien og logikken i biljard, som er enkel å forstå men som er utrolig vanskelig å utføre!).

Jeg sender skan senere av de tegningene hvor boksene omplasseres og har tall. Fant denne http://www.paul-rand.com/assets/thoughts/playInstinct/playInstinct06.jpg på nettet sånn akkurat nå. Det er lignende skisser, men noe mer didaktisk satt opp, jeg tenkte på som referanse til hvordan man planlegger montering av bilder el hvordan man refererer til bilder i bøker el andre steder. Tenker helt konkret på Stephen Prinas verk med referanser til Monets samlede malerier, og også hvordan noen kunsthistoriebøker er bygget opp (med referanseverk bakerst, med “plantegning” over sidene tidligere i bøken hvor bildene er med. I referansen tegnes bildene opp som strekbokser, og gies tall for så å kunne finnes med navn og tittel i et skriftlig register). Og ellers hvordan man feks legger ved monteringsskisse til en utstilling dersom man ikke selv er det for å hjelpe med montering.

Litt food for thought så lenge!

Klemz Vilde

——————————————–

Stefan Törner 11 June 2009 23:49
Reply-To: cofestplassen@googlegroups.com
To: cofestplassen

Nått å gräva och sätta sig in i här. Skall se över detta och försöka
sätta mig in i detta, men det kan ta lite tid och kanske jag inte kan
ge några konkreta förslag föränn i nästa vecka. Men om ni har förslag
på vad som skall byggas och produceras kan jag räkna och eventuellt
komma fram till en beställning.

Låt oss hålla det så enkelt det går.

Stefan

———————————————-

vilde Salhus Røed 14 June 2009 22:47
To: cofestplassen@googlegroups.com

Hei igjen,

endelig har jeg skannet litt fra boken!
Har ikke fått tenkt så veldig mye mer enn sist, men tror vi er på et bra spor. Skal prøve å tenke litt mer konkret frem til jeg reiser bort onsdag, etter det blir jeg rett og slett ikke å treffe på nettet frem til utstillingen skal opp.

Men hei sveis, håper dere også tenker så det knaker i dagene fremover :)

Vilde

modulor_skan.zip 3601K

modulor1
Klikk her for å lese mer!


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Workshop dag 1

workshop_01

workshop_02


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Héctor Piña-Barrios og Christian Hjelle

plastkuttlay-out
SANY0052_3
SANY0056_3
lys1


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Malin Lennström-Örtwall

0609 520

0609 548

Malin Lennström-Örtwall 10.07.2009


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Blogg á la Karen

0609 457

0609 458


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Linda Rogn og Randi Grov Berger

Linda Rogn

Linda Rogn

Linda Rogn

Linda Rogn

<-- Linda Rogn  -  Randi Grov Berger -->

<-- Linda Rogn - Randi Grov Berger -->

<-- Linda Rogn  -  Randi Grov Berger -->

<-- Linda Rogn - Randi Grov Berger -->

Randi Grov Berger

Randi Grov Berger


------------------

3 kommentarer

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


the first line

Innledning Alt. 1)
Jeg tegner en del. Noe av det vanskeligste når man lager en tegning er å plasere den første streken på arket.
Uansett hvor flink man er til å flette denne linjen inn i det som senere fremstår som helheten, og hvor lite den vil synes for betrakteren, så vil den alltid være avgjørende for meg som tegner. Den vil påvirke hvordan jeg fortsetter, dvs hva jeg fokuserer på i begynnelsen, og vil dermed prege hele resultatet.
Denne første streken er nødvendig.
Når jeg tegner ser jeg alltid etter forhold, hvordan ”ting” og dermed streker forholder seg til hverandre. Hvor de møtes, kryses, hvordan fasongen på negativ- og positivrommet forholder seg til hverandre…
Dette kan man lære seg å gjøre med bare øyet og strekene på arket, man kan også tegne opp hjelpestreker eller -nett, som man så visker bort når arbeidet er ferdig.
Uansett hvilken metode man velger, så trenger man noe å forholde seg til. Noe å måle ”rommet” mot.

Innledning Alt. 2)
En av de vanskeligste stegene i prosessen frem til et kunstnerisk arbeid, er den første. Fra Carte Blanche og alle mulige utfall åpne til den første formgivningen. Uansett hvor åpent man formulerer prosessen, vil det materielle, visuelle og konkret synlige, opplevbare alltid prege det videre forløpet på et eller annet vis. Enten som springbrett for nye assosiasjoner og idéer som spinner videre i den samme retningen, eller som trigger for en motreaksjon, et utløser for en utvikling i motsatt retning.

Så, hvordan begynne, hvordan bestemme det som skal stå som rammeverk for en utstilling, et samarbeid mellom 17 kunstnere i 5 uker?
Det skal ikke fornektes at det har tatt oss (kunstnergruppen c/o) en stund å brainstorme, diskutere og bestemme oss frem til ”konstruksjonen” slik vi har bygget den.

Viktige kriterier i myldrerundene og den endelige avgjørelsen har vært:

- en tydelig romlig intervensjon
a. for å rettferdiggjøre vårt navn og konsept som kunstnergruppe c/o, som inntar et sted i en midlertidig tidsperiode
b. for å gi de øvrige deltakerne et tydelig utgangspunkt for sine prosjekt

- en mest mulig åpen romløsning som forandrer den vante rom-/veggbruken og som samtidig ikke deler rommet inn i mindre, adskillte enheter.
Med tanke på fellesverket, ikke gruppeutstilling av enkelte kunstnerskap, fremsto det som lite rimelig å for eksempel sette opp faste, ugjennomsiktige vegger e.l.

- modulbaserthet.
Vi ønsket å basere vårt inngrep på en modullignende estetikk og funksjon.
Arbeidet blir tydelig lest som et konsept, som en konstruksjon, både fysisk og teoretisk.
Modulaktigheten vil også gjøre det enklere å fjerne deler av vårt inngrep uten å miste funksjonen/forståelsen av det som eventuelt står igjen.

Vi endte med en konstruksjonsteknikk vi har tatt i brukt før, på Festplassen i Bergen under B-open i november 2008.
Det tok oss en stund å havne der igjen, etter en intens mailkorrespondanse kom vi likevel frem til at deler av det tidligere konseptet for så vidt er like aktuelt i denne omgangen:
gjennomsiktigheten, altså transperansen, i vårt gruppeprosjekt og våre enkelte kunstnerskap, er like tydelig, om ikke mer, under denne utstillingen på Visningsrommet USF.
Inn- og utsyn er sentrale i våre individuelle og vårt fellesprosjekt.

Ikke minst korresponderer denne tankegangen rent praktisk med webkameraet vi har satt opp i lokalene på Verftet. De transparente plastveggene gjør det mulig for kamera å fange det som skjer på begge sidene av dem.

Plasseringen av veggene er valgt ut etter følgende tanker:
Vi ønsket å forandre rommet, både med tanke på bevegelsesmønsteret til publikum og ift vegg- og gulvbruken til kunstnerne. Både de deltagende kunstnere og publikum blir nødt til å bryte sin vante dynamikk i rommet, f.eks. ved at det er satt opp en vegg tvers over inngangspartiet som gjør det vanskelig å tre midt inn i lokalene for å få en oversikt over hva som befinner seg hvor og så gå nærmere inn på dette. Slik vi har satt opp veggen nå leder den publikum i det innerste rommet først fra hvor man så må finne veien videre selv.
Så lenge veggen står…

plastruller
saging
drilling
gangen
natt
maling

Anna Christina Lorenzen 08.07.2009 17:48


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


c/o: Taking a new shape

5

4
Klikk her for å lese mer!


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


Bilder – Karen Skog

karen_skog_05

karen_skog_04

karen_skog_03

karen_skog_02

karen_skog_01

Postet av Arne Skaug Olsen 01.07.2009


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------



Åpningen

Bilder fra åpningen 26.06.2009

RIMG0472

RIMG0480

RIMG0475

RIMG0477

RIMG0482

RIMG0485

Postet av Anna Christina Lorenzen 29.06.2009


------------------

2 kommentarer

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


I den tomma White Cuben börjar processen

Det är allt för sällan som publiken får uppleva skönheten av det tomma vita rummet. När vi som beskådare kommer för att se en konstutställning så är det just det helt färdiga verken och det väl kuraterade rummet som skall upplevas. Det är vanligt att själva produktionen i galleriet sker bakom stängda dörrar och förtäckta fönster. Ingen vill egentligen visa denna process och de valen som måste tas för att utställningen färdiga resultat skall visas perfekt och genomtänt. Det som är gemensamt med de flesta utställningar vi upplever, är att det blir på åpningsdagen som vi kan se resultatet av en lång och ibland slitsam process.
Detta skall kännas naturligt den dagen som publiken släpps in och upplevelsen av det kuraterade skall vara total. Att gå om kring i en helt perfekt, genomtänkt och fläckfritt monterad utställning är nått som jag själv uppskattar och då inte endast i påverkan av mitt yrke. Nej, det är konsten som skall synas och då med så lite inverkan från White Cuben som möjligt – ett helt neutralt rum stör eller inverkar minimalt på konstverken. Men på andra sidan så väcks också en hel del frågor och nyfikenhet i valen som har gjorts för att komma fram till detta färdiga, perfekta resultat.
När jag nu i fredags tillsammans med mina kolleger i c/o och Bergen Ateliergruppe öppnat utställningen Summer of Production så är det, det vita rena rummet som mötte publiken på vernissagen. Helt tomt och fullt av möjligheter. Det är produktion, samarbete och synlighet som står i centrum. Och för mig blir det extra speciellt att kunna dela med mig av nått som jag själv värderar väldigt högt och alla inte har möjlighet att uppleva – den tomma White Cuben och processen till färdigt (om man nu kan kalla denna process en process till färdigt) resultat.
Att anpassa och överta rummet är något som står centralt i alla utställningars förberedande process. På ena sidan har du verken eller verket och på andra sidan har du rummet. Detta rum skall förberedas på ett sådant sätt att verket gör rummet näst intill neutralt eller att verken lyfter rummets totala upplevelse.
Summer of Production är ett sammarbetesprojekt där 17 konstnärer tillsammans skall försöka ta över denna White Cube som inte presenterar enskilda verk utan istället presenterar en förlöpande samarbetesprocess. Processen som i sin tur resulterar i en produktion kan följas både på plats men också som skrift i denna blogg. Det blir processen och förmågan att sammarbeta i, både enskilda och gemensamma, aktiva intagande av rummet som blir en av utställningens huvudtema.

Tomma rummet

Postet av Stefan Törner 29.06.2009


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------


c/o Visningsrommet USF

56609_view

c/o Visningsrommet USF er Anna Christina Lorenzen, Malin Lennström-Örtwall, Stefan Törner og Vilde Salhus Røed. De fire kunstnerne starter i sommer atelierfellesskapet Bergen Ateliergruppe på Dokken hvor sytten kunstnere vil ha sitt daglige virke. Fellesnevner for kunstprosjektene som skjer under navnet c/o er prosess, samarbeid og det å aktivt innta steder. På bakgrunn av dette har Visningsrommet i sommer utfordret de fire til å videreføre deres samarbeidsbaserte arbeid i form av en utstilling i Visningsrommet.

I løpet av sommeren vil publikum få utfordret sine vante måter å forholde seg til gallerirommet.

Utstillingen vil bygges opp kontinuerlig i løpet av sommeren som en rekke romlige intervensjoner hvor kunstnerne hele tiden legger til, trekker fra og forandrer utstillingen underveis i perioden. På denne måten vil publikum kunne oppleve mange forskjellige utstillinger hvor nye verk introduseres, forandres og gjenfortolkes kontinuerlig.

Kunstnerne som deltar er Ragnhild Ohma, Randi Grov Berger, Lisa Him-Jensen, Christian Hjelle, Kirsti van Hoegee, Susanna Kajermo, Malin Lennström-Örtwall, Anna Christina Lorenzen, Cato Løland, Hector Piña-Barrios, Petra Rahm, Linda Rogn, Vilde Salhus Røed, Alette Schei Rørvik, Karen Skog, Stefan Törner og Knud Young Lunde.

Denne websiden er en blog som vil bli oppdatert kontinuerlig i hele utstillingsperioden.

Postet av Arne Skaug Olsen 23.06.2009


------------------

Kommentér her

--------------------------------------------------------------------------
--------------------------------------------------------------------------