C/O VISNINGSROMMET USF

Barnet Vs kunstneren

Det er sommer. Som mamma og kunstner er ikke sommeren den mest produktive tidsperioden. Men jeg tenker mye. Og jeg leser litt, selv om også denne sysselen fort blir avbrutt av utålmodige sjeler med alt for mye energi. For hva skjer egentlig med kunstneren, når det offentlige avskriver seg ansvaret for barna våre? Vi blir tvunget inn i en pause, som ofte viser seg å være svært fruktbar når det kommer til det kreative. Jeg vil sitere Tor Åge Bringsverd:

For hva er kreativitet? Det finnes mange forskjellige forsøk på definisjoner. Mitt er slik: Kreativitet – det er den evnen vi har til å mestre våre egne assosiasjoner. Og kanskje kan det her også være på sin plass å minne om at man ikke blir maler av å betrakte naturen, man blir det ved å se på malerier. Ved å betrakte andres bilder. Det er ikke naturen som gir oss lyst til å bli kunstnere, det er kunsten som inspirerer oss til å bli kunstnere. På samme måte er det ikke livet og tilværelsens forskjellige tildragelser som gir oss lyst til å bli forfattere. Du får lyst til å skrive bøker, fordi du har lest bøker. Kunst og litteratur avler kunst og litteratur. Sånn er det.

Så hva avler barna? I alle fall ikke flere barn… Men de fungerer som åndelige smittekilder, som inspiratorer og lekekamerater, og det er i denne leken, i den filosofiske samtalen med 7 åringen, at ubestemmelig materiale lagrer seg i hjernen. Ubevisst samler jeg på alle disse inntrykkene, og like ubevisst er de til inspirasjon.

For meg er det ofte i leken at den gode ideen oppstår, når jeg minst venter det, og når jeg ikke “driver” med kunst. Senere utvikles ideene på et mer profesjonelt plan, men det barnlige og spontane ligger og lurer i bakgrunnen. Derfor barnetegninger. Ved første øyekast er de tilsynelatende ganske like. Det finnes skjemaer som forteller hvordan barnet tenger, hva barnet ser, og hva barnet forstår, etter hvilken aldersgruppe barnet er innenfor. Men tegningene er svært forskjellige, ofte bånn ærlige, og barnet vet i tillegg hvorfor han har tegnet det han har tegnet. Er det sånn barna ser på samtidskunsten? Ser det meste likt ut? Hva skjer når barna ser kunsten, og så direkte etterpå får lov til selv å bidra? Vil de tegne det den forrige har tegnet? Eller vil de prøve å fange opp noen av inntrykkene fra utstillingen?

På søndag vil barna ”drive” med kunst, og jeg håper det kommer mange! Det handler om tema som prosess og produksjon, står det å lese i innledningen til ”Summer of Production”. La oss formidle kunsten til barna, og la de formidle den tilbake igjen til oss.
Barnet Vs kunstneren!

Postet av Kirsti van Hoegee 24.07.2009

1 kommentar til “Barnet Vs kunstneren”

  1. anne marthe sier:

    Gleder meg til å se veggen. Avkommet mitt var desverre på ferie da den ble produsert.

    29.07.2009 14:09

Legg igjen kommentar









Spam Protection by WP-SpamFree