Summer of Production
Å drive med kunst
Av c/o Visningsrommet USF i samarbeid med Johanne Nome
Utstillingen c/o Visningsrommet åpner i et tomt gallerirom. Den er en kontinuerlig prosess over sommeren, hvor produksjon, tid og samarbeid danner et multifasettert kunstverk – et gesamtkunstwerk – som åpnes med en vernissage og avsluttes med en finissage! Det er ikke utstillingen slik den er når den åpner, eller når den lukker, som er som er det viktigste, men mangfoldet av utstilinger publikum kan oppleve underveis.
Som initiativtakere til etableringen av Bergen Ateliergruppe (BAG) og med bakgrunn i tidligere samarbeidsprosjekter, er kunstnergruppen c/o blitt invitert av Arne Skaug Olsen ved Visningsrommet USF, til å lage et felles verk, et gesamtkunstwerk. Utfordringen er å lage et verk i fellesskap som utfordrer ideen om kunst som individuell praksis. Vi skal også utfordre utstillingen ved å la kunstverket utvikles over tid. Summer of Production sammenfaller med at det nye atelierfellesskapet er i etableringsfasen. Derfor har c/o Visningsrommet USF invitert samtlige medlemmer av Bergen Ateliergruppe til å delta i utstillingsprosjektet.
c/o Visningsrommet USF bygger opp et rammeverk etter åpningen ved å gjøre en romlig intervensjon. Dette rammeverket vil brukes som utgangspunkt videre i utviklingen av kunstverket. Utover sommeren vil de inviterte kunstnerne bidra til den allerede eksisterende verket ved å foreta ytterligere intervensjoner i rommet.
Denne blogg er opprettet i tilknytning til utstillingen. Denne vil kunne følges på utstillingens hjemmeside, som også vil være tilgjengelig i utstillingsrommet. Her vil valg og problemstillinger knyttet til utstillingen diskuteres gjennom tema som prosess og produksjon. Det vil kontinuerlig bli lastet opp visuelt materiale. På denne måten foregår det en parallell produksjon – i det faktiske utstillingsrommet og i diskusjonen om utstillingsrommet.I Summer of Production blir utstillingssituasjonen plukket fra hverandre ved å utfordre utstillingens vanlige hendelsesforløp og produksjonslinje; produksjon, frakt, montering, vernissage, utstilling (med eller uten publikum, kritikere, kuratorer, gallerister, eller oppmerksomhet generelt) nedmontering og tilbakefrakt.
Kurator Arne Skaug Olsen har invitert gruppen c/o til å samarbeide. Vi har videre invitert samtlige kunstnere i BAG til å arbeide med utstillingen sammen med oss. Disse har mulighet til å invitere ytterligere gjester i sine bidrag. Samtidig vil den enkelte kunstnerens bidrag til utstillingen nødvendigvis innebære en endring av verket og en omkuratering av utstillingen. Hvilket utfall denne pyramidestrukturen vil få for verket er åpent. Den makten som ofte tilskrives kuratoren, er distribuert i denne utstillingen. Samtlige kunstnere er gitt diskursiv makt, både i arbeidet med verket og i diskusjonen om det. Denne maktstrukturen stiller også spørsmål til hvem som er verkets avsender. Det er ett verk man møter i visningsrommet i løpet av utstillingsperioden. Men verket vil se annerledes ut og forandre seg, avhengig av den eller de som til enhver tid arbeider med det. Endringene vil potensielt eksponere flere ulike agendaer. Kanskje vil en viss opportunisme komme til syne, ved at kunstneren som har lagt siste hånd på verket vil kunne fremheve seg selv på bakgrunn av samarbeidet og fellesverket.
Samtidig som de deltagende kunstnerne har makt i det de går inn i rommet for å arbeide med verket, er kunstnerne og deres inngrep ledd i en større prosess. Likeledes er kunstverket, dag for dag, en del av sin helhet, og publikum vil kunne oppleve kunstverket annerledes fra gang til gang. Tid er et viktig moment her. Verket vil ha en dramaturgi som strekker seg over tid og flere akter. Bruddet med et standard utstillingsnarrativ kan synliggjøre de normalt mer statiske elementene i en utstilling. Også produksjonen, som ofte skjer bak lukkede dører på et atelier, er delvis synlig. Kunstneren i arbeid eksponeres, på lik linje med visningsrommet og kunstverket. Summer of Production blir som en modell over et verk, hvor alle elementer er synlige. Hvor alt skjer i samme rom samtidig som det er strukket ut i tid. Denne iscenesettelsen blottstiller også de intertekstuelle aspektene ved verket.
En kunstner ”driver” gjerne med kunst. Dette ”å drive med kunst” kan innebære alt mulig, og det kan høres spennende og deilig uforpliktende ut. Impliserer vi ved å eksponere kunstneren i arbeid, at det ”å drive med kunst” er så betydningsfullt i seg selv at det skal stilles ut i et galleri, sammen med kunstverket? Hva ligger bak tanken om at produksjonen av en utstilling er plassen i galleriet verdig?
Summer of Production har et performativt aspekt ved at den synliggjør arbeidet med å lage verket. Man vil kunne se folk som driver med kunst gjennom galleriets store vinduer eller helt nært inne i utstillingsrommet. Denne eksponeringen av prosessen kan romme refleksjon over et verks varighet; når begynner og når slutter kunstverket? Og hvordan skal en forholde seg til et kunstverk som er i stadig endring? En definisjon på verkets begynnelse er at det blir til i møtet med publikum. Her vil vårt forandelige kunstverk fryses i hvert møte. Kommer den enkelte publikummer tilbake flere ganger, vil han oppdage forandringene. Dersom en publikummer følger prosessen veldig nært over tid, vil man da kunne si at han har sett mer av verket enn en annen? Om vi definerer at gesamtkunstwerket er summen av alle elementer (relasjoner, objekter, strukturer) i tidsperioden 26.06 til 01.08 2009, er det da mulig å oppleve kunstverket i sin helhet? Er det mulig å tidsbegrense et kunstverk? Hva skjer med verket etter finissagen? Vil det leve videre etterpå, i publikum og i de deltagende kunstnere? Kanskje blir det nevnt i andre sammenhenger og får publisitet? Vil verket da fortsette å gjenoppstå hos den som ikke så det, men som leste og fikk det fortalt? Og hva skjer akkurat nå, når vi på forhånd skriver denne teksten, om et verk som ikke eksisterer enda, men hvis prosess vi planlegger i detalj – er dette verkets begynnelse? Og hva om vi delegerer denne definisjonsmakten til de medvirkende kunstnerne; oppstod kunstverket da i det øyeblikk disse ble invitert? Eller i det de begynner å tenke på hva de skal gjøre i rommet? Eller i det kunstneren begynner det faktiske arbeidet? Eller oppstår verket når det er montert i galleriet, klar til å oppleves av publikum?
Å bedrive kunstnerisk arbeid under Summer of Production, kan også synliggjøre intertekstualiteten mellom elementene i verket ettersom den vokser frem underveis. Utstillingen er på forhånd konseptuelt plukket fra hverandre og settes sammen igjen i løpet av utstillingsperioden. Utstillingen skjer. Alle ledd og elementer påvirker helheten, og innenfor rammene av utstillingen (struktur, budsjett og deltagere) kan elementenes relasjoner virke relative. Er alle momentene like viktige, og hvilken betydning har disse for helheten?
Kanskje er ideen om utstillingen som fenomen og de problemstillinger den utfordrer interessant nok i seg selv? Er meningsproduksjonen forflyttet, fra den faktiske utstillingen, slik at vi ikke nødvendigvis trenger verken kunstverket eller selve utstillingen? Samtidig er det jo nettopp gjennom samarbeidet og den faktiske prosessen at disse problemstillingene kommer til syne. Gesamtkunstwerket skal vekke spørsmål, paradokser og tvetydigheter. Kanskje er Summer of Production og diskusjonen om Summer of Production nettopp kun parallelle produksjoner? Kanskje har de to fenomenene færre berøringspunkter enn vi ønsker?
Kanskje er det interessefelt, smak og behag, som står i fokus? Kunst eller kunst som begrep? Som eventuelt er to sider av samme sak? Denne teksten har til hensikt å presentere noen hypoteser og etablere noen potensielle paradokser i Summer of Production. Selve utstillingen vil nødvendigvis bli noe annet. Vi kan ikke forutse hvordan samarbeidet i utstillingsrommet og diskusjonen på denne bloggen vil ta form over tid. Like lite vet vi hvordan denne prosessen vil påvirke kunstveket vi lager i fellesskap. Kanskje samarbeidsaspektet ikke blir synlig i rommet? Kanskje tidsperspektivet ikke påvirker kunstverket i særlig grad? Det er opp til hver enkelt kunstner å gjøre seg selv synlig eller ikke. Kanskje et kunstnerskap fremstår som verkets avsender i en periode? Kanskje det blir vanskelig overhodet å feste de ulike elementene til noen navn? Vil sommeren bli en konkurranse mellom enkeltkunstnerskap om å eksponere seg selv i størst mulig grad? Vil man ødelegge hverandres inngrep til fordel for den enkeltes bidrag? Summer of Production vil innebære et mangfold av kunstnerskap, verk og utstillinger. Dette er helt bestemte fenomener som kan oppstå underveis. Et utstillingsbesøk vil gi betrakteren en opplevelse av et verk. Har dette møtet noe å si for verket og dets prosess, for kunstnerne, for utstillingen sin tilblivelse og for ideen om et kunstverk produsert i fellesskap?
