C/O VISNINGSROMMET USF

the first line

Innledning Alt. 1)
Jeg tegner en del. Noe av det vanskeligste når man lager en tegning er å plasere den første streken på arket.
Uansett hvor flink man er til å flette denne linjen inn i det som senere fremstår som helheten, og hvor lite den vil synes for betrakteren, så vil den alltid være avgjørende for meg som tegner. Den vil påvirke hvordan jeg fortsetter, dvs hva jeg fokuserer på i begynnelsen, og vil dermed prege hele resultatet.
Denne første streken er nødvendig.
Når jeg tegner ser jeg alltid etter forhold, hvordan ”ting” og dermed streker forholder seg til hverandre. Hvor de møtes, kryses, hvordan fasongen på negativ- og positivrommet forholder seg til hverandre…
Dette kan man lære seg å gjøre med bare øyet og strekene på arket, man kan også tegne opp hjelpestreker eller -nett, som man så visker bort når arbeidet er ferdig.
Uansett hvilken metode man velger, så trenger man noe å forholde seg til. Noe å måle ”rommet” mot.

Innledning Alt. 2)
En av de vanskeligste stegene i prosessen frem til et kunstnerisk arbeid, er den første. Fra Carte Blanche og alle mulige utfall åpne til den første formgivningen. Uansett hvor åpent man formulerer prosessen, vil det materielle, visuelle og konkret synlige, opplevbare alltid prege det videre forløpet på et eller annet vis. Enten som springbrett for nye assosiasjoner og idéer som spinner videre i den samme retningen, eller som trigger for en motreaksjon, et utløser for en utvikling i motsatt retning.

Så, hvordan begynne, hvordan bestemme det som skal stå som rammeverk for en utstilling, et samarbeid mellom 17 kunstnere i 5 uker?
Det skal ikke fornektes at det har tatt oss (kunstnergruppen c/o) en stund å brainstorme, diskutere og bestemme oss frem til ”konstruksjonen” slik vi har bygget den.

Viktige kriterier i myldrerundene og den endelige avgjørelsen har vært:

- en tydelig romlig intervensjon
a. for å rettferdiggjøre vårt navn og konsept som kunstnergruppe c/o, som inntar et sted i en midlertidig tidsperiode
b. for å gi de øvrige deltakerne et tydelig utgangspunkt for sine prosjekt

- en mest mulig åpen romløsning som forandrer den vante rom-/veggbruken og som samtidig ikke deler rommet inn i mindre, adskillte enheter.
Med tanke på fellesverket, ikke gruppeutstilling av enkelte kunstnerskap, fremsto det som lite rimelig å for eksempel sette opp faste, ugjennomsiktige vegger e.l.

- modulbaserthet.
Vi ønsket å basere vårt inngrep på en modullignende estetikk og funksjon.
Arbeidet blir tydelig lest som et konsept, som en konstruksjon, både fysisk og teoretisk.
Modulaktigheten vil også gjøre det enklere å fjerne deler av vårt inngrep uten å miste funksjonen/forståelsen av det som eventuelt står igjen.

Vi endte med en konstruksjonsteknikk vi har tatt i brukt før, på Festplassen i Bergen under B-open i november 2008.
Det tok oss en stund å havne der igjen, etter en intens mailkorrespondanse kom vi likevel frem til at deler av det tidligere konseptet for så vidt er like aktuelt i denne omgangen:
gjennomsiktigheten, altså transperansen, i vårt gruppeprosjekt og våre enkelte kunstnerskap, er like tydelig, om ikke mer, under denne utstillingen på Visningsrommet USF.
Inn- og utsyn er sentrale i våre individuelle og vårt fellesprosjekt.

Ikke minst korresponderer denne tankegangen rent praktisk med webkameraet vi har satt opp i lokalene på Verftet. De transparente plastveggene gjør det mulig for kamera å fange det som skjer på begge sidene av dem.

Plasseringen av veggene er valgt ut etter følgende tanker:
Vi ønsket å forandre rommet, både med tanke på bevegelsesmønsteret til publikum og ift vegg- og gulvbruken til kunstnerne. Både de deltagende kunstnere og publikum blir nødt til å bryte sin vante dynamikk i rommet, f.eks. ved at det er satt opp en vegg tvers over inngangspartiet som gjør det vanskelig å tre midt inn i lokalene for å få en oversikt over hva som befinner seg hvor og så gå nærmere inn på dette. Slik vi har satt opp veggen nå leder den publikum i det innerste rommet først fra hvor man så må finne veien videre selv.
Så lenge veggen står…

plastruller
saging
drilling
gangen
natt
maling

Anna Christina Lorenzen 08.07.2009 17:48

Legg igjen kommentar









Spam Protection by WP-SpamFree