WORKSHOP
Teori og produksjon
Torsdag 16. juli til lørdag 18. juli.
Deltagere: Synnøve G Wetten, Espen Sommer Eide, Eivind Slettemeås, Lutz-Rainer Müller, Stian Ådlandsvik, Vilde Salhus Røed, Stefan Törner, Anna Christina Lorenzen, Malin Lennström-Örtwall og Arne Skaug Olsen.
Workshopen er ikke åpen for publikum, men det vil bli holdt åpne forelsninger og presentasjoner på kveldstid hvor publikum inviteres til å delta i en diskusjonene og det sosiale samværet.
--------------------------------------------------------------------------
Klikk her for program for kveldsarrangementene
--------------------------------------------------------------------------
Synopsis
Man kan si at kunstens primære oppgave er å produsere ny kunnskap heller enn nye objekter. Heri ligger kunstens samfunnsmessige relevans. Gjennom kunsten får vi kunnskap om verden som ikke er mulig å produsere innenfor andre samfunnsarenaer, det være seg vitenskap, politikk eller massemedia. Dette kan man påstå fordi kunsten tar avstand fra en ordinær nyttetenkning. Ved å insistere på en uproduktiv produksjon, en produksjon som har seg selv som mål og ikke verdiskapning, så gis kunsten muligheten til å si noe radikalt annet. Dette er det som skiller kunsten fra de andre samfunnsarenaene.
Dette betyr ikke at kunsten kan anses som en løsrevet sfære med en absolutt autonomi som fristiller den fra politikk, vitenskap eller massemedia. Det betyr derimot at kunstneren har et ansvar overfor det samfunnsmessige. Paradoksalt ivaretar kunsten dette ansvaret ved å være kunst, altså ved å ikke bli politisk, vitenskaplig eller massemedial. Kunsten blir altså samfunnsnyttig gjennom den avstand den tar fra politikk, og den blir politisk ved å trekke seg unna politikken.
Man kan si at kunstnerens primære oppgave er å lage kunst. Kunsten kan i tråd med det ovenstående forstås som en kunnskapsfabrikk hvor kunstneren har sitt daglige virke. Kunstneren i sin praksis har alltid produsert kunnskap med verktøy, billedhuggerne med hammer og meisel, maleren med penselen. Immateriell og konseptuel kunst som kan sies å overveiende prege samtidens kunst er også avhengig av en form for techne, praktisk kunnskap. Er det så mulig å forstå teori som et verktøy som kunstneren kan bruke, og i så fall på hvilke premisser kan det skje produktivt, men samtidig uproduktivt og i dialog med samfunnsarenaene.
Det er dette som vil bli gjenstand for diskusjon og utprøving i workshopen hvor premisset er å legge fram for diskusjon forskjellige modeller for forståelsen av forholdet mellom teori og produksjon i kunsten i dag.
