Program
Biljard: En case study
Torsdag 17. Juli klokken 2000
Galleriet som biljardsalong.
Biljardbord og utstyr er levert av Kong Oscar Biljard.
Innledere: Rolf Enger og Arne Skaug Olsen
Rolf Enger kommer i tillegg til å snakke om sin mangeårige utforskning av biljardspillet også til å demonstrere spillet. Publikum inviteres til å spille.
Foredrag:
Biljard som populærkulturell mytologi
Innledning ved Arne Skaug Olsen
Mekhane – biljard og estetikk
Foredrag, opplesning og praktisk-teoretisk innføring i biljardspillets verden ved forfatter Rolf Enger.
Biljard som mytologi
I 1996 møttes biljardspillerne Earl “The Pearl” Strickland og Efren “Bata” Reyes i The Color of Money, en one-off tomannsturnering i den amerikanske sportsbaren Ridge Ways Bar & Reataurant Hong Kong, et år før Kinas overtagelse av Hong Kong. Det historiske scenarioet med kolonialisme, kommunisme og kapitalisme i transformasjon, er det perfekte bakteppet for dette møtet, et clash of the titans, en kamp mellom spilestiler, en kamp om verdensherredømme. Earl Strickland er en biljardens bad boy, usympatisk, nevrotisk, brilliant, amerikansk. Efren Reyes er ydmyk, sympatisk, stabil, ”magikeren” fra slummen i Manilla, Filipinene. Kampen varer i tre dager, vinneren sitter igjen med $100.000.
Kampen i Hong Kong i 1996 er mytologisk og samler forståelsen av spillet som populærkulturelt fenomen, sosiokulturell arena og estetisk praksis.
Biljard som estetisk praksis
Biljard er et spill som spissformulerer fenomenet kausalitet. Biljardspillet er et lukket system med et begrenset antall mulige bevegelser som styres av årsak og virkning. Biljard er et totalt transparent spill hvor det som skjer kan brytes ned til spørsmål om manipulering av masse, akselerasjon, energi og overføring av energi. Biljard er et spill underlagt Newtons tre bevegelseslover i den grad at spillet kan sees som en illustrasjon på disse lovene.
Hvis fysikken danner et konseptuelt rammeverk for spillet biljard, så sprenges dette konseptuelle rammeverket i møtet med spillets komplekse realitet. Begrepsliggjøringen av spillet gjennom et teoretisk rammeverk kollapser hver eneste gang og oppsummeres slik: Det jeg tenkte at jeg gjorde, har aldri den virkningen jeg tenkte det skulle hatt. Biljardspillet unndrar seg alltid statusen som en enkel løsning på et komplekst problem.
Rolf Enger er forfatter med flere romaner og novellesamliger bak seg. Rolf Enger er også en habil biljardspiller og er den eneste i Norge som har skrevet et lengre verk om biljard, nemlig Mekhane fra 1986, som er et essay hvor Enger forsøker å beskrive det teoretisk enkle, men praktisk komplekse spillet og sette det inn i en kulturhistorisk kontekst.
“Det dreier seg om sammenhenger mellom avansert biljardspill og annen perfeksjonisme, om en kvalitetsbevisst kunnen, en evne og vilje til å gjennomskue noe av den underliggende skjønnhet som egentlig preger all virksomhet der mennesket er seg bevisst hva det gjør og der det søker stadig å perfeksjonere sine ytelser.”
Helge Vidar Holm, Bergens Tidende
Arne Skaug Olsen er kunstner, kurator og fagansvarlig for Visningsrommet USF.
_______
Teori og produksjon – workshop
Man kan si at kunstens primære oppgave er å produsere ny kunnskap heller enn nye objekter. Heri ligger kunstens samfunnsmessige relevans. Gjennom kunsten får vi kunnskap om verden som ikke er mulig å produsere innefor andre samfunnsarenaer, det være seg vitenskap, politikk eller massemedia. Dette kan man påstå fordi kunsten tar avstand fra en ordinær nyttetenkning. Ved å insistere på en uproduktiv produksjon, en produksjon som har seg selv som mål og ikke verdiskapning, så gis kunsten muligheten til å si noe radikalt annet. Dette er det som skiller kunsten fra de andre samfunnsarenaene.
Dette betyr ikke at kunsten kan anses som en løsrevet sfære med en absolutt autonomi som fristiller den fra politikk, vitenskap eller massemedia. Det betyr derimot at kunstneren har et ansvar overfor det samfunnsmessige. Paradoksalt ivaretar kunsten dette ansvaret ved å være kunst, altså ved å ikke bli politisk, vitenskaplig eller massemedial. Kunsten blir altså samfunnsnyttig gjennom den avstand den tar fra politikk, og den blir politisk ved å trekke seg unna politikken.
Man kan si at kunstnerens primære oppgave er å lage kunst. Kunsten kan i tråd med det ovenstående forstås som en kunnskapsfabrikk hvor kunstneren har sitt daglige virke. Kunstneren i sin praksis har alltid produsert kunnskap med verktøy, billedhuggerne med hammer og meisel, maleren med penselen. Immateriell og konseptuel kunst som kan sies å overveiende prege samtidens kunst er også avhengig av en form for techne, praktisk kunnskap. Er det så mulig å forstå teori som et verktøy som kunstneren kan bruke, og i så fall på hvilke premisser kan det skje produktivt, men samtidig uproduktivt og i dialog med samfunnsarenaene.
Det er dette som vil bli gjenstand for diskusjon og utprøving i workshopen hvor premisset er å legge fram for diskusjon forskjellige modeller for forståelsen av forholdet mellom teori og produksjon i kunsten i dag.
